no offence

jaja, etter mange ønsker og tryglende bønner om nytt blogginnlegg; HER KOMMER ETT!! I dag skal vi snakke om et ganske velkjent, men kanskje ikke like velbrukt uttrykk. I allefall ikke velbrukt med tanke på å bruke det vel, det vil si på rett plass til rett tid. Uttrykket vi snakker om er selvsagt "bank i bordet".
Etter en liten spørrerunde i det Skaatanske hjem, viste det seg raskt at dagens ungdom (i allefall dagens tvillingpar) har misforstått så totalt betydningen av dette uttrykket. De har brukt det når de mener å avslutte en helt normal, og gjerne en ektra sterkt uttrykkende setning. -Denne kaka var god, bank i bordet, kan du høre Kristin si, hvis hun er i godhjørnet. -Jeg vil ha mer sjokolade, bank i bordet, fra Helene. De har levd i troen på at når de banker i bordet, mener de det virkelig.
Vi utvidet vår gruppe spurte mennesker, og tok med den allvitende Ida. Men som vi hadde forventet- ikke bedre språkkunnskap der heller nei. -Jeg skal ta ny permanent snart, bank i bordet. Mamma prøvde seg med: -Influensaen har ikke kommet hit enda, bank i bordet! Og der, mens vi er inne på gode ord og uttrykk, traff hun spikeren på hodet! For det jeg alltid har lagt i dette uttrykket, og sannsynligvis meningen bak, kan vel sies å være; "La det aldri skje!" Altså et anti- Amen.
Jeg kan huske at vår gamle lærer på barneskolen brukte uttrykket i en rekke forbindelser. "Andre verdenskrig, bank i bordet!" Og som det smarte barnet jeg var, skjønte jeg jo, i motsetning til andre i klassen, at dette ikke bare kunne bety: "Andre verdenskrig, punktum." Det en også merker seg, er at det er den eldre garde som bruker dette uttrykket. I og med at de unge rett og slett ikke skjønner betydningen bak, eller bruker uttrykket, foreslår jeg en kampanje for å reinnføre/gjenopplive ordspråket før det dør ut. Noen med?
Den opprinnelige meningen ved å bruke uttrykket har sannsynligvis vært å påkalle underjordiske krefter, for å hindre katastrofer eller hendelser i negativ favør. Altså høres det litt scary ut å bruke det for oss kristne, overjordiske. Men i og med at min avdøde oldermor, som startet Israelsmisjonen og garantert befinner seg i Himmelen nå, brukte uttrykket heftig, vil jeg regne det som trygt å bruke.
Et siste problem, som kan dukke opp når som helt, er hvis en ikke har et bord å dunke i. Hva gjør man da? Halve poenget med hele uttrykket er jo å dunke fingeren i bordet, for å understreke at dette må virkelig ikke skje!! Den verbale delen av uttrykket blir litt naken og tafatt alene. Kan man da dunke hvor som helst? I en dørstokk, på et tre, på sitt eget lår eller pupp? Gir det samme mening? Dette ønsker jeg innspill på.